Deretter designer vi PCBer, bestiller komponenter og setter det sammen selv, før vi skriver programvare. Da lærer vi mye om hva kundene våre må gjennom, og tilpasser utviklerplattformen basert på lærdommer vi gjør underveis. Vi retter oss mot entusiaster, enten de sitter hjemme eller jobber for mellomstore eller store bedrifter. – Uansett hvor du jobber, vil du mest trolig begynne på samme sted om du ønsker å komme i gang med IoT – med enkel maskinvare, sier Aril Schultzen. Blogg for alle som vil komme i gang Det skal være lett å se nytteverdien med å koble opp ting. Exploratory Engineering legger jevnlig ut oppdateringer på bloggen sin, og skriver guider som gjør det enkelt for alle å komme i gang på egenhånd. Hensikten til utviklerplattformen som Exploratory Engineering holder på med, er å gjøre det lettere for de som ønsker å sette opp systemer selv. På denne måten kan utviklere komme i gang med IoT uten å gjøre store investeringer. – Går du inn på sidene våre, vil du kunne bestille utviklerkort med tilkoblinger, du vil også få tilgang til vår IoT-plattform.
Hvem bør kontaktes uten at det skal bli rabalder? Mor mener kameraten min skal bare holde kjeft og forholde seg til avtalt samvær. På forhånd takk om noen har noen gode tips eller råd
Om du går med en pilotdrøm i magen, kan denne artikkelen være både nyttig og informativ. Ta en titt her: Yrkesintervju helikopterpilot: Oskar Emil Olafsen (23) I videoen under ser du hvordan vi jobbet med mastemontering i forkant av X-games i Oslo. Jeg har alltid drømt om å bli helikopterpilot. Det som er så bra med dette yrket, er variasjonen. Ingen dager er like, man har mange varierte oppdrag, og forskjellige typer flyginger. For å komme seg opp og frem i bransjen må man være målrettet, og jobbe knallhardt for å de målene man setter seg. Hvis man gjør det, er det ingen drømmer som er umulige. Jeg har selv jobbet for EHC i 13 år, og etter at jeg gikk til Fonna, så har vi så langt brukt EHC sine anbefalinger når vi er ute etter folk. Vi får kandidatene hit, og evaluerer dem. Når vi ansetter helt ferske piloter, så er vi nøye på å gi dem opplæring og utvikling i selskapet. Gjennom prøvetiden blir vi godt kjent med hver enkelt. Stian Solberg, Flygesjef Fonnafly Etter mye jobb, testing, terping og trening med dyktige instruktører, gikk jeg ut av skolen som en av topp 3 i mitt kull.
At stipendiatene skal bli ferdige på tiden fremmes stadig oftere som et krav. – De som utdanner stipendiater må gjøre noe annerledes hvis dagens stipendiater skal fullføre, sier professor. Da Silje Bringsrud Fekjær startet på sin doktorgrad, var det uklart for henne hva som egentlig ble forventet av et slikt arbeid. – Det var lenge mystisk for meg hva en doktorgrad var. Selv med en god veileder var det vanskelig å finne ut av regler og forventninger, forteller Fekjær, som i dag er professor ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. – Jeg hadde en følelse av at nå var lista hevet – nå kreves det mer. Men den gang skjønte jeg ikke helt hva. – Nå har jeg sittet i doktorgradskommisjoner, vært veileder, kurset andre veiledere og vært med på å ansette stipendiater. Så i dag fremstår ikke doktorgraden som like mystisk, men det har tatt meg lang tid å komme dit. I fjor kom Fekjær ut med en bok om doktorgraden. – Den er en veiviser for alle som ønsker å ta eller holder på med en doktorgrad.
Mange Old School-prosjekter kunne nok blitt bedre og mer gjennomførbare hvis stipendiatene hadde vært mindre alene om å utforme prosjektskissen, ifølge Fekjær. Hun ønsker heller individuell tilpasning enn å følge de to skolene. – Det er ikke gitt at du klarer deg med én veileder selv om det er det som er tradisjonen i ditt miljø, eller at du trenger 4-5 veiledere selv om de fleste stipendiatene har det der hvor du tar doktorgraden. – Vi bør se på hva som er best for akkurat dette prosjektet, istedenfor å tro at den rene Old School- eller New School-tilnærmingen som seniorene selv er vant med, alltid er den beste, sier Fekjær. Vil bevisstgjøre veilederne Fekjær har nå overtatt ansvaret for doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier på OsloMet. Hun vil bevisstgjøre veilederne. Både formelt via kurs, men også gjennom å få dem til å reflektere over egen veiledning. – Det er ikke gitt at det stipendiaten din trenger fra deg som veileder er det samme som du selv trengte da du tok doktorgrad. Hun vil også tilby stipendiatene mer informasjon om for eksempel hvordan de kan velge tidsskrift å publisere i, hvordan skrive sammendrag og hvordan skrive akademisk CV.