Bnp Sverige Vs Norge
Sverige er i ferd med å forlate den såkalte velferdsligaen. Tallenes tale er at selv om Sveriges økonomi vokser, så stikker befolkningsøkningen gjennom innvandringen av med velferden. Bruttonasjonalprodukt (BNP) beskriver størrelsen på et lands økonomi ved å måle verdien på alle produserte varer og tjenester. Den grunnleggende ideen er at BNP påvirkes positivt etter hvert som befolkningen vokser, da det vanligvis betyr at både forbruk og produksjon øker. Men «vanligvis» i Sverige, er ikke så veldig vanlig. For å se hvordan økonomien utvikler seg i forhold til befolkningen, beregnes BNP per innbygger. Det er ganske enkelt BNP dividert med gjennomsnittlig befolkning i løpet av det aktuelle året. BNP per innbygger kan sees på som et mål på landets velstand, selv om det ikke er komplett. Sveriges BNP har hatt en sterk vekstrate de siste årene, men per innbygger ser det ikke like lyst ut. Det er flere grunner til dette, men høy befolkningsvekst uten produksjon for landet er etter all sannsynlighet en hovedforklaring.
Bnp sverige vs norge 20
En kjøpekraftsparitet kan tolkes som kursen på den beregningstekniske valutaen kjøpekraftsstandard (PPS), se nedenfor. Prisnivåjustering Med prisnivåjustering forstås i vår sammenheng omregning av verditall (for eksempel BNP i nasjonal valuta) for to eller flere land til et felles prisnivå og en felles, beregningsteknisk valuta (kjøpekraftsstandard) ved hjelp av kjøpekraftspariteter. Kjøpekraftsstandard (PPS) Kjøpekraftsstandard ("purchasing power standard", PPS) er betegnelsen på den beregningstekniske valuta som ulike lands verditall, omregnet til en felles valuta og et felles prisnivå ved hjelp av kjøpekraftspariteter, er uttrykt i. Publiserte tall uttrykt i PPS er sammenliknbare volumtall fordi priskomponenten i hvert enkelt lands verditall er den samme for alle land (verdi = pris x mengde). Begrepet kjøpekraftsstandard brukes bare av Eurostat, ikke av OECD eller Verdensbanken. De sistnevnte bruker i stedet betegnelsen "internasjonal dollar" på den beregningstekniske valutaen som de prisnivåjusterte tallene er benevnt i.
Det er nå Norge som innehar 4. plassen, med 63. 972 dollar per innbygger. Foran oss ligger Luxembourg (111. 710 dollar per innbygger), Irland (83. 946) og Sveits (68. 972). Luxemburg hadde klart høyest BNP per innbygger i 2018, med mer enn dobbelt så mye som Sverige. Hvorfor? Jo, mange arbeider i landet, men bor i et annet land. Dermed høyner de samme BNP, men det blir færre å dele på. Mange baker kaken, bare noen spiser den. For Irland, Sveits og Norge er grunnen til høy plassering i velstandsligaen ulike. Irland fordi de har mange multinasjonale selskaper som har sine hovedkontor i landet slik at de slipper unna med lavere skatter. I Sveits har bank- og finanssektoren funnet sin gullalder, sammen med høy eksport av elektronikk og maskiner. Og så Norge da: Olje og gass. For øvrig den samme suksessfaktoren som mange tar til ordet for at vi skal kvitte oss med i disse klimabrøl-tider. Sammenligning Når man gjør internasjonale sammenligninger, bør man også ta hensyn til at prisnivået er forskjellig i ulike land.
- Bnp sverige vs norge 2016
- Sjekke salgspris bolig
- Nyttige triks for filutforsker - Dataporten
- Bnp sverige vs norge 5
- Hvor mye skatt på afp
- Klima energi og ventilasjon as 2
- Bursdagsleker for voksne 2019
Kjøpekraftsparitet Kjøpekraftspariteter er prisnivåindikatorer som uttrykker prisnivået i et gitt land på et gitt tidspunkt, relativt til prisnivået i ett eller flere andre land. En kjøpekraftsparitet mellom to land, A og B, uttrykker hvor mange enheter av land Bs valuta man vil trenge i land B for å opprettholde kjøpekraften av en enhet av land As valuta i land A. Hvis et gitt produkt koster 100 norske kroner i Norge og 10 euro i Tyskland, er kjøpekraftspariteten mellom de to landene, for dette produktet, lik 10/100=0, 10 med Norge som basis, eller 100/10=10 med Tyskland som basis. Dette betyr at vi trenger 0, 10 euro i Tyskland for å opprettholde kjøpekraften av en krone i Norge, eller 10 kroner i Norge for å opprettholde kjøpekraften av 1 euro i Tyskland. Kjøpekraftspariteter kan beregnes for enkeltprodukter eller for aggregater, som for eksempel bruttonasjonalprodukt eller personlig konsum. Ved beregning av kjøpekraftspariteter for aggregater vektes paritetene med utgiftsandeler fra nasjonalregnskapet.
I 2016 fortsatte denne utviklingen, til 48 prosent over EU28. Sveits (61 prosent over EU28) og Irland (83 prosent over) har nå passert oss. Nordmenn opplevde en nedgang i median inntekt etter skatt fra 2015 til 2016. Men fallet i BNP-rangeringen skyldes først og fremst at Norge har hatt en betraktelig nedgang i pris på sin viktigste eksportartikkel, olje, i de siste årene. En kraftig nedgang i oljeprisen siden 2014 har generert lavere inntekter til landet, og dermed et betydelig utslag i det relative nivået på BNP per innbygger. Luxembourg ligger som vanlig helt på topp på rangeringen. Årsaken til dette er at mange av landets arbeidstakere er bosatt i nabolandene. Disse bidrar dermed til BNP i Luxembourg uten å være inkludert i innbyggertallet. Irland har de siste to årene hatt Europas sterkeste vekst i BNP per innbygger. Dette skyldes først og fremst en globaliseringseffekt. Irland har hatt en meget sterk økning i utenlandske investeringer grunnet lav selskapskatt. Etablering av multinasjonale selskaper i Irland med høy intellektuell kapital, samt en kraftig økning i etableringen av leasingselskaper knyttet til lufttransport er noe av bakgrunnen for den sterke økningen i BNP for Irland.
Siden arbeidskraft er den viktigste komponenten i offentlig tjenesteyting, er undersøkelsen konsentrert om å prise denne. Lønnskostnader for et utvalg yrker i offentlig sektor hentes fra Statistisk sentralbyrås inntekts- og lønnsstatistikk. Offentlige tjenester som konsumeres av private husholdninger mangler også markedspriser. Dette gjelder utdannings- og sykehustjenester, og prissammenlikninger for disse organiseres i egne undersøkelser. For utdanning estimerer Eurostat en enhetspris per elev eller student på basis av eksisterende utdanningsstatistikk. For sykehustjenester estimeres det kvasi-priser for et utvalg spesifiserte tjenester som for eksempel hjerteoperasjon, prostataoperasjon og keisersnittoperasjon. Vekter og andre data De enkelte produktene som prises innenfor rammen av kjøpekraftsundersøkelsen, aggregeres opp til stadig mer omfattende konsumgrupper. Fra det laveste aggregeringsnivået ("basisgruppenivå") og oppover vektes konsumgruppene med utgiftsandeler fra det enkelte lands nasjonalregnskap.
Utvalgte land, 2016. EU28=100
Hvis vi sammenligner Norge med våre naboland, er prisnivået omkring ni prosent lavere i Sverige, og seks prosent lavere i Danmark enn hos oss. Finland har det laveste prisnivået i Norden, 18 prosent lavere enn det norske. Av de store landene i EU (Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia), har Frankrike, Tyskland og Italia prisnivåer ned mot det europeiske gjennomsnittet, henholdsvis seks, tre og én prosent over EU28. I dette selskapet skiller Storbritannia seg ut med et mye høyere prisnivå, 22 prosent over EU28. Landene med de laveste prisene finner vi sørøst i Europa. I Makedonia, Albania, og Bulgaria, Serbia, Bosnia-Hercegovina, Romania og Montenegro er prisnivået på varer og tjenester til personlig konsum lavere enn en tredjedel av nivået i Norge. Endringer i relativt prisnivå over tid kan skyldes ulik prisstigning i landene, men i mange tilfeller er årsaken snarere endringer i et lands valutakurs sammenliknet med andre lands valuta. Figur 2. Relativt prisnivå for personlig konsum.
Relativt prisnivå og prisnivåindeks Med relativt prisnivå forstås prisnivået i et land relativt til prisnivået i ett eller flere andre land på et gitt tidspunkt. Relativt prisnivå uttrykkes som oftest ved hjelp av prisnivåindekser. Disse fremkommer gjennom å dividere kjøpekraftspariteten med nominell valutakurs, og deretter multiplisere med 100. Pris Deltakerlandene er pålagt å rapportere priser for konsumvarer- og tjenester, investeringsvarer og investeringer i bygg og anlegg, samt for offentlige tjenester. Konsumvarer- og tjenester: Det rapporteres pris til forbruker for et utvalg konsumprodukter. Prisene er inklusive merverdiavgift, eventuelle subsidier, og ikke-refunderbare avgifter. Fra og med 2016 inkluderes eventuelle tilbudspriser på lik linje med normalpriser i prismaterialet for undersøkelsen. Unntaket er spesielle rabatter som ikke er tilgjengelige for alle konsumenter. Disse inkluderes i hovedsak ikke. For boligtjenester tas det utgangspunkt i Leiemarkedsundersøkelsen (LMU).