Som regel kan man unngå en amputasjon, men da bensarkom ofte sitter nær skulder-, kne-, eller hofteledd er det i mange tilfeller nødvendig å få rekonstruert benet og/eller leddet når sarkomet er fjernet. Det finnes forskjellige former for proteser. Blodforgiftning ( sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling. Etter behandling Kontrollene utføres som regel ved et sarkomsenter, på grunn av kravet om spesiell kompetanse. I enkelte tilfeller (alder, geografisk avstand, mobilitet) vil kontrollene helt eller delvis kunne overføres til pasientens lokalsykehus. Det er viktig med god informasjon og kontakt med skole og nærmiljø for barn og ungdom som har gjennomgått sarkombehandling. Kontroller etter behandling Oppfølging av lavgradig maligne bensarkomer Ved lavgradig maligne bensarkomer er primærfokus ved kontrollene å utelukke lokalt tilbakefall og spredning.
Prognosen for pasienter som har metastaser på diagnosetidspunktet er dårligere. Utredning Les mer om utredning ved bensarkom her >>> Kirurgisk behandling Les mer om kirurgisk behandling ved bensarkom her >>> Ewing er en sjelden ondartet ben-og bindevevssvulst som oftest oppstår i skjelettet. Ewing sarkom forekommer overalt i kroppen, men er vanligst i lange rørknokler, spesielt i bena samt i bekkenet. Ewing sarkom oppstår oftest hos barn og unge voksne, 80% av pasienter med Ewing sarkom er yngre enn 20 år, og det er svært sjeldent at personer eldre enn 30 år får et Ewing sarkom. Ewing sarkom er en agressiv type kreft med risiko for spredning. De vanligste symptomer er smerter og hevelse rundt knokkelen. Noen ganger kan Ewing sarkom gi symptomer som likner på infeksjon med feber og avvik i blodprøver. Spredning til lungene er mest vanlig. Spredning til lungene på diagnosetidspunktet kan påvises hos 15–20% av pasientene. Ewing sarkom kan også spre seg til skjelettet. Differensialdiagnose er en annen ondartet svulst i skjelettet.
- Det er ille å se seg selv i ettertid, å se hvor syk jeg så ut. Mange klager over bad hair day, men jeg hadde ikke hår, sier hun og ler. Den store Kuledagen - Arrangeres lørdag ptember, på Akershus festning. - Arrangeres for deg som har/har hatt sarkom og pårørende. - Den store kuledagen er et samarbeidsprosjekt mellom pasientforeningen Sarkomer, Sarkomforum for sykepleie og fysioterapi ved OUS-Radiumhospitalet og Kompetansetjenesten for sarkom ved OUS-Radiumhospitalet. - Målet er å spre informasjon om sarkomer, og opplyse om hvordan helsepersonell skal forholde seg til kuler og klumper de ikke vet hva er. (Kilde:) - Må ta de unges smerter alvorlig I dag fungerer Heidi i en normal hverdag, med venner og jobb. Hun er frisk. Likevel skal hun inn til etterkontroll i syv år til. Hun har vært på kontroll i tre år, hver tredje måned. Nå sjekkes hun hver fjerde måned, deretter hver sjette. 19-åringen synes det er viktig å fortelle sin historie, fordi dette er en kreftform de færreste leger har hørt om, mener hun.
Spredning forekommer sjelden. Antall kontroller per år: Hver sjette måned de fem første årene. Årlig fra sjette til tiende året etter behandling. Etter fem år skal kontrollene i størst mulig grad fordeles mellom sarkomsenteret og lokalsykehuset. Undersøkelser Klinisk undersøkelse. Røntgen av lungene (røntgen thorax), eventuelt røntgen av det primære svulstområdet. CT av lungene (CT thorax) ved usikre funn eller hvis funn mistenker spredning. Oppfølging av høygradig ondartede bensarkomer Primærfokus ved kontrollene er å utelukke tilbakefall, spredning til lungene og eventuell spredning til andre steder. Etter ti år fokuserer kontrollene på senskadene av behandlingen. Antall kontroller per år: Hver tredje måned de første tre årene. Hver fjerde måned fra fjerde til femte år. Hver sjette måned fra sjette til tiende år. Livslang oppfølging med kontroller hvert andre år etter ti år for pasienter som har fått cellegift. Undersøkelser rutineprøver inkludert klinisk undersøkelse, spesielt av det primære svulstområdet røntgen av lungene (Røntgen thorax) blodprøver CT (bare hvis røntgen av lungene viser tegn til sykdom eller et usikkert funn) skjelettscintigrafi ved mistanke om spredning til skjelettet CT av lungene (CT thorax) Rehabilitering Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.
Behandling Kirurgisk behandling er primærbehandling ved bensarkom. Osteogene sarkomer og Ewings sarkom behandles ofte med cellegift før og etter kirurgisk behandling. Som regel kan man unngå en amputasjon, men da bensarkom ofte sitter nær skulder-, kne-, eller hofteledd er det i mange tilfeller nødvendig å få rekonstruert benet og/eller leddet når sarkomet er fjernet. Det finnes forskjellige former for proteser. Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning) Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre. Kliniske studier Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder. Etter behandling Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant.
rutineprøver inkludert klinisk undersøkelse, spesielt av det primære svulstområdet røntgen av lungene (Røntgen thorax) blodprøver CT (bare hvis røntgen av lungene viser tegn til sykdom eller et usikkert funn) skjelettscintigrafi ved mistanke om spredning til skjelettet (gjøres veldig sjelden) CT av lungene (CT thorax) Rehabilitering Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd. Senskader Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager. Fertilitetsproblematikk Problemer med fertilitet kan være en konsekvens av cellegiftbehandling og stråleterapi.