Det ligger en tyrkisk grønnsaksbutikk med godt utvalg like ved den vanlige dagligvarebutikken (Meny eller noe sånt) ved Tøyen T-bane/Tøyensenteret. Ellers er det flere butikker med bra utvalg langs Thorvald Meyers gate, nedre del av Trondhjemsveien, Brugata og Grønlandsleiret. guest » 09 Jan 2006, 08:38 Takk for tipsene! Den lokale tyrkeren har aldri hatt kvede, det jeg har sett i alle fall, og heller ikke tai- og kinabutikkene jeg av og til handler i. Men en butikkrunde på Grønland har egentlig stått på planen lenge, så kanskje kveden gjør utslaget. guest » 09 Jan 2006, 12:12 Hva er det som er hagebibelen din, Siri? På Blindern er det flere kveder i spalier på en mur ved Sophus Lies auditorium. I år var det ikke frukt, som jeg fikk se iallefall. Men tidligere år har det vært flotte frukter der. guest » 09 Jan 2006, 21:37 Torborg, boka heter The Complete Home Guide to Gardening and Cooking (litt av en tittel), den veier to og en halv kilo og ble utgitt i 1963. Kokebokdelen bør forbigås i stillhet, men hagedelen er seriøs.
Smaker som en god pære, men konsistensen var som en umoden pære. Egner seg bedre til å bli videreforedlet enn å spise fersk. Noen som vet om frø fra kvede ville gitt fruktbærende plante? guest » 08 Jan 2006, 14:01 I nevnte hagebibel står det ingenting om ulike sorter av kvede, så jeg tror at det må være bare en villsort som dyrkes i England. Dermed bør frøene gi samme slags trær som opphavet. Hvis kvedefrukten var hard, var den kanskje ikke ordentlig moden? I hagebibelen er det presisert at frukten må henge på treet til den er helt moden. Dette kan kanskje forklare hvorfor kvedefrukt er så lite kommersielt tilgjengelig, i alle fall hvis kvedefrukt i moden tilstand er som pærer (lite egnet for transport). guest » 08 Jan 2006, 19:03 Kvede er ofte å få kjøpt i innvandrerbutikker her i Oslo, men er sjelden å se i de vanlige matvarekjedene utenom enkelte butikker med ekstra bredt utvalg. Men nå er jo frukt/grønnsaksutvalget generelt ganske begredelig på Rimi/Rema o. l., de tar vel antagelig bare inn de sortene som de vet at de garantert får solgt i store kvanta.
Rosenrød kvedelgelé Har du sett noe så lekkert som geléen på dette bildet? Jeg er like henrykt hver høst når jeg kan bestille en kasse kveder eller to! De fleste grønnsakshandlere kan skaffe kveder hvis de ikke har. Jeg lager minst 5 kilo kvedegelé hvert år. Små glass kjøper jeg rimelig fra den lokale tar 225 ml, en fin gave! Hva er kveder? Kvede (Quince på engelsk, marmelaida på portugisisk) tilhører kjernefruktfamilien sammen med rogn, eple og pære og gir supergod gelé. Kvedene ser ut som misformede, litt giftiggule pærer som kan ha et grått loddent voksaktig lag utenpå. De er mest utbredt på sydligere breddegrader, blant annet i Midtøsten, i Kaukasusfjellene og rundt middelhavet. En venninde av mamma hadde kvede i hagen, men de var ynkelige i størrelsen sammenlignet med de kaukasiske som veier opptil 1 kilo hver. Frukten er uspiselig som rå. Ved gjennomskjæring er kvedene harde og har lite kjøttsaft - en riktig underlig frukt. På grunn av et veldig høyt pektininnhold, egner kvede seg glimrende til marmelade og gelé.
Modne frukter høstes fra september til oktober. Hvis de skal lagres bør fruktene høstes når fargen begynner å gå fra grønt til gult. Ved oppbevaring på et kjølig sted uten berøring holder fruktene seg friske i opptil 10 uker. Anvendelse Disse sterkt gule, aromatisk duftende fruktene spises normalt ikke rå, ettersom fruktkjøttet er bittert og hardt. Når frukten kokes og sukres, derimot, får den en søt og god aroma som gjør at den lar seg bruke i geléer, kompotter, safter og kaker. Kvedeslimet lindrer irritasjon. Et frøekstrakt av kvede brukes derfor som hostesaft, samt ved mage- og tarmkatarr. Slimete omslag laget av knuste frø hjelper ved skader og betente ledd. I tillegg virker slimet lindrende på irritasjoner og sykdommer i munn og svelg når det brukes som gurglevann. Verdt å vite Kveden ble plantet allerede i antikkens Hellas. Den ble først nevnt av den romerske historikeren Plinius (24-79). Inntil 1900 var frukten fortsatt svært populær i Mellom-Europa. Deretter økte fruktens nære slektninger, eplene og pærene, i popularitet og tok nesten fullstendig over for kveden.
"Kvede for de nygifte gir kjærlighet, glede og lyden av små barneføtter! " Allerede i antikken ble kveden sett på som et symbol på lykke, kjærlighet og fruktbarhet. Atensk lov krevde derfor at den unge bruden måtte spise en kvede på terskelen til brudekammeret med det håpet at bruden ville gi brudgommen så mange barn som kveden hadde frø. Vi håper for brudens skyld at kveden var kokt! Frukten har også et rykte på seg for å hjelpe mot rus: "Ved å spise kvede mens man drikker, hindrer den "vindampen" fra å gå til hode på en" (Simon Seth, lege i det 11. århundret e. Kr. ). Navnet "kvede" stammer forøvrig fra det greske order "Kydomalon". Kydonia er en by på Kreta og "malum" betyr eple. Kydomalon er altså eplet fra Kydonia. Artsnavnet "Cydonium" kommer fra "Kydomalon". Planten sett på en annen måte Kveden er en delikat og sårbar plante som har lært å beskytte seg. Denne beskyttelsen gir imidlertid ikke frukten et hardt ytre. Derimot er den myk og lodden. Trestrukturene i frukten gjør at den holder på fuktighet.
Hageskribenten er Frances Perry. Boka har nok ikke gått inn i historien som et referanseverk, men den er ganske grundig på en del områder. For eksempel er det et eget kapittel om dyrking av blomstererter, og et om chrysanthemum. Jeg håper forresten at alle ser de usynlige anførselstegnene rundt ordet hagebibel... Og at ingen blir støtt av ordbruken. guest » 09 Jan 2006, 21:40 Og jeg skal selvsagt ta meg en tur til Blindern til høsten. guest » 10 Jan 2006, 20:28 Thai/andre asiatiske butikker har sjelden kvede med mindre de har ekstra stort utvalg, det er nok vanligst i butikker med eiere fra Tyrkia/Midtøsten/Pakistan. Har aldri vært borti kvede i øst-asiatiske matretter/oppskrifter, så det er nok mest en europeisk (og kanskje arabisk? ) ingrediens. Gå til Matplanter Hvem er i forumet Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 13 gjester
Personlig synes jeg kvede lukter vel så godt som den smaker, så det hender at jeg kjøper en bare for å ha liggende på fruktfatet sånn at jeg kan lukte på den. Prøvde å lage kvedesyltetøy en gang, men det ble bare middels vellykket... guest » 08 Jan 2006, 19:09 Ellers tror jeg ikke kvede blir myk uansett hvor lenge den får henge på treet. Jeg har i alle fall aldri opplevd at den har blitt myk uansett hvor lenge den har ligget på fruktfatet. Tror rett og slett den inneholder veldig mye fiber, og det er nok også grunnen til at den stort sett bare blir brukt i kokt eller tørket tilstand (syltetøy/gele, te o. l. ) guest » 08 Jan 2006, 21:20 Når og hvor har du funnet kvede i Oslo? Det er unektelig litt enklere å kjøpe fruktene... guest » 09 Jan 2006, 01:55 Kvede er å få kjøpt i en stor del av innvandrerbutikkene på Tøyen/Grønland/Grünerløkka. (Sikkert andre steder i byen også, men det er der jeg pleier å handle). Selges i hvert fall om sommeren, men jeg innbiller meg at jeg har sett det nå i vinter også.