10. des. 2016 21:15 Sist oppdatert 11. desember 2016 I Hellas står det fremdeles tusener av flyktninger som venter på å bli bosatt i Europa. Meek, Tore / NTB scanpix En hyllest til åtte innvandrere som bedre enn noen kan lære oss å verdsette det viktigste vi har: friheten. Kommentar Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvem er det som fortjener å bli hyllet nå ved årets slutt? Jeg velger meg en gruppe sekulære muslimer og mennesker med muslimsk bakgrunn. Først og fremst fordi de minner oss om at det kommer innvandrere til Norge ikke bare for å få en smak av vår velstand, men for å kunne ta del i vårt største privilegium: retten til å tenke og til å uttrykke våre tanker, uten å bli sjikanert, forfulgt eller drept. Åtte innvandrere Amal Aden, Sylo Taraku, Walid al-Kubaisi, Shakeel Rehman, Cemal Knudsen Yucel, Lily Bandehy, Mahmoud Farahmand og Sharam Shaygani. Det er selvfølgelig mange flere, som jeg begår urett mot ved ikke å navngi. Men det er disse åtte jeg har møtt og hatt noe med å gjøre i det året som snart er omme.
Robinson Khao Lak har blitt vårt standardvalg for en hyggelig tropisk ferie. Vi besøkte Robinson to ganger i 2019 (8 netter hver gang), og erfaringene var like gode som vårt forrige besøk et år eller så tidligere (som vi vurderte på TA). Feriestedets landskap er godt designet og velstelte. Svømmebassenger er rene. Stranden er en fryd for å få en energisk eller rolig spasertur. Vi vandrer til enden av Pak Weep-stranden (ca. 1, 5 km hver vei), men stranden fortsetter uendelig utover det punktet. Robinson henvender seg til å gå - gå klubbklientell, men det er også bra med oss stille folk som bare liker å svømme, gå på stranden, lese og nyte øyeblikket. Men selv som rolig folkemusikk, var en av favorittarrangementene våre Taste Jam-middag. Stort utvalg av mat med kokker som ser ut til å ha det gøy mens et band spilte musikk som møtte den positive stemningen. Rommet med en king size-seng er romslig nok (ca. 40 kvm) til at vi ikke føler oss trangt selv etter en uke. Baderomsfasilitetene var fine, selv om sjampo og vev ikke alltid ble fylt på i tide.
Amal Adens frihetsprosjekt Hva gjør vi for eksempel for Amal Aden? Amal Aden Monica Strømdahl Amal Aden kom fra Somalia til Norge i 1996. En foreldreløs 13-årig analfabet, som i sitt hjemland hadde opplevd alt hva barn ikke skal oppleve, og som i en periode levde på gaten i Oslo. Nå skriver hun artikler og bøker, og reiser rundt på videregående skoler og snakker om frihet og integrering. Hun gjør det med en nesten landsmoderlig trygghet. Hun angriper den hvite rasismen, men sier også at muslimske kvinner ikke må skylde på religionen sin for å slippe å jobbe. «Jeg kunne ha lagt meg under dyna når jeg blir truet på livet. Men jeg har et prosjekt som er større enn dem som truer meg. Mitt prosjekt er frihet», som hun sa i et fint portrettintervju med Lene Tangevald-Jensen i bladet = Oslo. Jo da, vi gir henne priser, vi intervjuer henne For trakassert blir hun, spyttet på og drapstruet. Hun må ha politibeskyttelse og kan ikke bevege seg fritt i Norges hovedstad. Hun blir angrepet, ikke bare for det hun sier, men for det hun er: lesbisk.
Denne kronikken klargjør folkerettslige forpliktelser på det ruspolitiske feltet, samt hvordan Norges institusjon for menneskerettigh eter (NIM) i lengre tid har sviktet sitt ansvar overfor landets største forfulgte gruppering: Alliansen for rettighetsorien tert ruspolitikk har skrevet et brev til riksadvokaten hvor vi ber om føringer for folk som ønsker et menneskerettsli g forsvar. Brevet bør leses av alle som vurderer å ha med narkotikaloven å gjøre, og er ellers god lesning for de som er interessert i problematikken: Vi utvider og søker derfor jurister og jusstudenter til kontoret vårt i Oslo. Går du videre der andre stopper? Vil du være med på å endre vanetenkningen i advokatbransjen? Da er kanskje du vår nye jurist! jobb/jurist/ I morgen kan du komme og høre årets Raftopris-vinne re snakke om det uhyre viktige arbeidet de gjør i Kashmir for å hindre vilkårlig maktmisbruk, og for å få en slutt på unntakstilstand en som har vart i 70 år. På Brygg klokka sju der altså!
«Gode muslimer» Norsk-iraneren Mahmoud Farahmand har understreket at islam finnes i alle farger og fasonger, og at det er fullt mulig å være en troende, praktiserende muslim og samtidig en lojal norsk borger. Til Kringkastingsrådet sa Farahmand nylig at mediene gjennom å fronte konservative muslimer fra moskémiljøene har gjort innvandrere fra muslimske land en bjørnetjeneste, fordi de konservatives tolkninger og forståelse av religion og tro langt fra er allment blant muslimer i Norge, men at dette er blitt en slags selvforsterkende sannhet der mange muslimer har fått inntrykk av at det er slik en «god muslim» skal være. – I altfor liten grad har vi snakket om grunnverdiene eller kjørereglene vi må enes om i et flerkulturelt samfunn; som ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Dette skaper usikkerhet også blant nyankomne til landet, sier han. Nye norske stemmer Norsk-kosovaren Sylo Taraku er i dag en av de klokeste og klareste stemmer i norsk offentlig debatt, generelt nøktern, men kompromissløs overfor dem som bruker den muslimske minoriteten til å presse majoritetsbefolkningen i Europa til å begrense sine ytringer.