Gjenferd Jo Nesbø
- Skremmende gjenferd – Geir Tangen Krimforfatter og bokblogger
- Gjenferd - Jo Nesbø - Innbundet (9788252577730) » Bokklubben
Dette er nok et faktum Jo Nesbø også er klar over, for den kriminelle rusmisbrukeren Gusto har ganske riktig sine tvillingsjeler godt plassert på solsiden i det dystre samfunnet boken skisserer. Og de har mye å tjene på andres undergang. Makt og penger. Enten eller. Mest sannsynlig både og. Jeg sitter igjen med følelsen av å ha fått innblikk i en verden som er alt annet enn fiktiv. Gustos historie avdekker samtidig Olegs historie og binder ungguttene sammen gjennom deres farløse skjebner. Gusto har aldri kjent sin far, men det har Oleg. Valget Harry Hole og Rakel Fauke tok om å holde seg unna hverandre på grunn av hendelsene i Snømannen, viser seg å ha vært en større belastning for Oleg å takle enn risikoen for å bli drept av en potensiell seriemorder. Voksne beslutninger er ikke alltid så velfunderte som de ser ut til. Oleg har tolket Harrys fravær som et svik, og spørsmålet er om det nå er for sent å rette opp i. Gjenferd er en eksemplarisk utført kriminalroman, men den forteller samtidig en viktig historie.
Skremmende gjenferd – Geir Tangen Krimforfatter og bokblogger
Harry Hole er tilbake i Oslo etter tre år i Hong Kong. En ung rusmisbruker er blitt skutt i brystet og drept, og drapsmannen er arrestert. Det ser ut til å være en opplagt sak. Et oppgjør mellom to narkomane, en uvesentlig hendelse ingen bryr seg om. Likevel er Harry tilbake i Oslo for personlig å etterforske saken. Gutten som er arrestert for drapet er nemlig Oleg Fauke; sønnen til Harrys store kjærlighet Rakel, og den eneste gutten som noen gang har kalt Harry for pappa. Harry jakter på sannheten om hva som egentlig skjedde den ettermiddagen i juli da Gusto Hanssen ble drept. For å finne svaret må Harry skaffe seg oversikt over det nye rusmiljøet i Oslo, hvor alt dreier seg om det nye stoffet som omsettes på Plata. Stoffet kalles fiolin, og har satt omsetningen av heroin ut av spill. Fiolin er sterkere, men medfører færre overdosedødsfall, noe politikerne og allmennheten er svært fornøyd med. Bakmannen kalles Dubai, en skygge ingen har sett, men som allerede har fått et rykte på seg som får alle involverte i omsetningen av fiolin til å holde kjeft.
Han, som var så god til å lytte at ørene ble skåret av, kan fortsatt dukke opp og be om "to øre". Finnes det en etterkommer når presten møter et helt annet gjenferd på kirkegården i siste kapittel? Og hva når gjenferdene rasler med skjelettet? Harry og Oleg var forelsket i den samme dama. Eller søsteren hennes. Spiller det egentlig noen rolle om hun heter Jim Beam eller fiolin? Uansett er hun smellvakker om kvelden og et sjøstygt gjenferd av en annen verden når du våkner neste morgen. Hvem av oss har vel ikke opplevd akkurat det?
Midt imot denne håpløsheten kjemper altså Harry for å snu skjebnen. Ikke for seg selv, men for Oleg. Rakels sønn. Nå sprøytenarkoman og tiltalt for et mord på en narkoman kompis. Harry gjør det han kan, må og skal gjøre, men når alt til slutt ser ut til å løse seg så forstår vi at Harry aldri noensinne kan gå på akkord med den han egentlig er. Politimannen Harry Hole. Selv ikke når selve lykken venter på et Bangkok-fly kun noen timer unna. Han velger å ofre alt han noen gang har drømt om for å møte skjebnen ansikt til ansikt. Et møte som kun kan ha ett utfall. Harrys siste åndedrag. Han vet det. Vi vet det, og likevel leser vi videre … Det uunngåelige må skje. Alt er skjebnebestemt, og det er kun gjenferd igjen å kjempe mot når boka når sitt høydepunkt. En kamp ingen kan vinne. Selv ikke Harry H … Jeg har valgt å skrive dette såpass kryptisk for at dere som leser denne bokomtalen ikke vet hva det er som egentlig skjer. Som vanlig så overrasker og sjokkerer Nesbø oss. Han makter å gå under vår radar gang på gang, og det er merkverdig for oss krimlesere at vi aldri lærer oss Nesbø-oppskriften.
Gjenferd - Jo Nesbø - Innbundet (9788252577730) » Bokklubben
Stesønnen Oleg er drapssiktet: Mission impossible for Harry H? Når mannen i ny lindress går av flytoget på Oslo S, er det tre år siden han var her. Alt er nytt, men ingenting er forandret. En varmere, mer omsorgsfull Harry Hole, som ikke har glemt Rakel, er tilbake som pårørende til en junkie siktet for mord. Men kanskje mest fordi mord er hans yrke? Politisjef Bellmann har fått slutt på heroinsalget i byen. Men et nytt stoff har dukket opp i kjølvannet av opprenskingen. Fiolin. Et drømmestoff for enhver heroinjunkie. Sterkere enn heroin, lengre virketid, og mindre sjanse for overdose. Fiolin er kjemi på høyt plan, og smugles ut av Norge. Men stoffet har også truffet Oslo selv som en asteroide. Ryktene sier at Mannen fra Dubai står bak, og pusherne har på seg Arsenaldrakter. Det viser seg at Oleg, stesønnen til Harry Hole, har vært pusher og offer. Han sitter på Botsen, og mye tyder på at han har tatt livet av junkiekompis Gusto, også kalt brunrotta. Harry på frierføtter – En rotte er verken ond eller god, den gjør bare det en rotte må gjøre, tenker Harry Hole og beveger seg inn i byens skumle undergrunn.
- Gjenferd jo nesbø sammendrag
- Panserhjerte jo nesbø
- Det grønne gullet
- Gjenferd (bok) – Wikipedia
- Økt tobakksavgift - hva skjer med prisen på snus?
- Hva betyr vpn gratis
- Gjenferd jo nesbø analyse
Harry Hole – hysteriet er over oss alle. Med Nesbøs siste roman « Politi » på Aschehoug ble det avslørt at Harry H ikke var død. Å lese «Gjenferd» med den vissheten i bakhodet yter ikke romanen full rettferdighet, for akkurat dette punktet i « Gjenferd » – Harrys død, er jo det som fikk leserne til å gispe av skrekk for et par år tilbake. Men Harry var ikke død … Takk og pris for det, må jeg jo si… Hadde Gjenferd vært siste bok om Harry Hole fra Jo Nesbøs penn ville jeg vært svært kritisk. Det er ikke slik en avslutter en bokserie. Visshet kan vi takle, tragedier godtar vi, men uvisshet (altså åpen slutt) er ikke til å leve med. Jeg visste om slutten når jeg leste Gjenferd. Det var både en befrielse og en forbannelse. Jeg visste at boken ville bli avsluttet med et dramatisk høydepunkt der Harry dør. Det gjorde dessverre boken langt mindre spennende å tråkle seg gjennom. Det var som å se en langdryg film der en vet slutten. Samtidig så var det altså en befrielse å vite at Harrys endelikt ikke stanset der.