Hvor Mye Mat Kaster Vi
KASTER MAT: Vi nordmenn er blant verstingene når det kommer til matsvinn, og kaster årlig mat for flere milliarder av kroner. Foto: Patryssia - Fotolia Vis mer Slik får du brukt restene. Publisert torsdag 02. januar 2014 - 07:03 Matsvinn er et økende problem i den vestlige verden og dessverre er vi nordmenn blant verstingene når det kommer til det å kaste mat. Hvert år kaster vi mat for flere milliarder kroner, og mye av denne maten har ikke engang rukket å bli dårlig. Dette er ikke bare unødvendig sløsing med tanke på miljøet og matvaremangelen i enkelte deler av verden, men også med tanke på din egen økonomi. LES OGSÅ: Ikke varm opp denne restematen BILLIG: I dag er mange matvarer altfor billig med tanke på at vi kan kaste brukbar mat uten en bekymring. Foto: danr13 - Fotolia Altfor billig mat Charlotte Mohn Gaustad, som er kokk, matformidler og kursholder, forteller til at hennes første tanke rundt dette er at maten helt klart er for billig så lenge vi har råd til å sløse med den i form av å kaste den.
Vi kaster for mye mat - Norge - Klar Tale
- Hvor mye mat kaster vi i norge
- Bus til salg online
- Hvor mye mat kaster vi 5
- Hvor mye mat kaster vi d
- Hvor mye mat kaster vi 12
- Sverige kart fylker play
Dette gjelder for eksempel yoghurt, rømme og ost, sier Hovland. Siste forbruksdag betyr at det er den siste dagen som næringsmiddelet er beregnet å inntas dersom produktet er blitt oppbevart riktig og emballasjen er uåpnet. Maten skal ikke spises etter fastsatt dato, skriver Matportalen. Næringsmidler som er merket med «best før + dato» skal være holdbare en tid etter oppgitt dato forutsatt at de er oppbevart på rett måte og emballasjen er uåpnet. Kan derfor spises og selges etter fastsatt dato uten risiko for helseskader. Oppbevaring av meieriprodukter - Det er enkelt med meieriprodukter når det gjelder oppbevaring, fellesregelen er at de bør oppbevares ved 0-4 °C. Det er viktig for holdbarheten med ubrutt kjølekjede, altså at produktene oppbevares kjølig hele tiden. For eksempel vil tiden det tar fra man løfter meieriproduktene ut av kjøleskapet i butikken til de kommer inn i kjøleskapet hjemme påvirke holdbarheten. Det samme gjør lengden og antall ganger produktet står fremme på kjøkkenbordet.
– Ikke hundre prosent, så vi skulle gjerne ha hatt bedre tall, men nedgangen i mengder våtorganisk avfall er med og støtter opp under dette, sier Hanssen. På tross av den tilsynelatende gode utviklingen, viser undersøkelsen også at norske familier har et godt stykke igjen å gå før de kan kalles miljøvennlige: Hver og en av oss kastet i snitt over 50 kilo mat i 2011. Av dette var rundt 10 kilo ferske brød. Det tilsvarer rundt 190. 000 brød hver dag hele året gjennom. Dermed kan vi i løpet av et år dekke hele E6-strekningen fra Trondheim til Oslo i åtte felt med brød som kastes fra husholdningene. Verst av forbrukerne er barnefamiliene. Desto flere barn, desto mer mat kaster vi, viser spørreundersøkelsen. Best til å spise opp maten er eldre over 60 år. (Artikkelen fortsetter under bildet) Matkastebordet utstilt i Fredrikstad i ForMat-regi. Foto: ForMat 300. 000 tonn mat rett i søpla – Vi finner jo helt uåpna yoghurtbegre i søpla, for eksempel, og det er bare tull. Maten er ikke dårlig selv om «best før»-datoen er gått ut.
