Hva Betyr Margrethe
Stine Margrethe Knutsdatter Olsen (27), Formann, Telemark FpU Hvorfor vil man begrense andres frihet til å leve som seg selv? spør Stine Margrethe Knutsdatter Olsen. NTB scanpix/fotolia/privat Hvorfor skal ikke Norge kunne gjøre det samme som Thailand, Nepal, Japan og New Zealand? Si;D-innlegg Dette er et Si;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit. Dette innlegget sto på trykk i «Det fossile hjørnet» i Si;D. Leon Solve Mossing Knudsen, leder i Telemark Unge Høyre, skriver at «man er det kjønnet man er, ikke hva man føler seg som». Det er helt riktig, men kjønnsidentiteten din er da ikke en følelse. For en som tilsynelatende er opptatt av vitenskapelige fakta, må det være litt flaut å ta så inderlig feil. Det er fint at det er greit for Knudsen at Andreas nå vil bli kalt Andrea. Hvorfor kan det ikke også være greit at det som står i Andreas' pass samsvarer med vedkommendes kjønnsidentitet? For det er nemlig sånn at kjønnsidentitet ikke handler om å «føle seg som» et kjønn.
Hva betyr margrethe related
Hvordan står det i forhold til praksis i skolen i dag? – Jeg lurer på om det ikke har noe å gjøre med hva som skal komme først i litteraturundervisningen. Erfaring eller prosedyre? Foreløpig peker funnene mine mot at det er engasjementspotensiale i å la erfaring komme før prosedyre. Dersom problemet – altså de litterære tekstene – forstås som en didaktisk utfordring, er faren at problemet oppløses som faglig problem. Altså, selvsagt skal vi støtte elevene. Men jeg tenker at elevene kan få lov å møte teksten og få lov til å bryne seg på den først. Hvis de inviteres til å se hva de kan finne utav først, kan det hende de ser noe læreren selv ikke ser, eller at de finner ut av noe læreren ikke har funnet ut av, eller at de lurer på noe læreren ikke har lurt på. Og så kan vi begynne med mer spesifikke didaktiske rammer etterpå. Men de unike tekstmøtene mellom elev og tekst, må være med på å bestemme det vi skal snakke om. I skolen synes jeg vi også kan være litt for opptatte av å tilpasse tekstene til elevene.
Det er ting som passer på Norge. Det sitter uhyre langt inne for Høyre aktivt å ta grep. Men det har oppstått en merkelig konstellasjon mellom Erna Solberg og Sylvi Listhaug. Jeg tror Sylvi lærer Erna noe om politisk retorikk og hvordan man driver mediene på defensiven. Det har Erna vist bare glimtvis. Sylvi har etter hvert trent seg opp til å bli stålhard. En tilkjempet ro, men hun har nerver som holder. Sylvi underviser Sylvi har et overtak eller et fortrinn: Hun vet noe Erna ikke helt forstår eller vet: Erna merker nok at vinden blåser i Sylvis retning, og hun vet hva som rører seg i Europa. Hun tenker at Sylvis politikk kanskje er det som skal til for å ri tigeren så den ikke stormer av gårde og gjør masse ugagn. Dét er det selvsagt noe i. Men Erna vet ikke hvor det bærer. Hun tror kanskje at hun kan dra i bremsen når hun synes det går for langt, men når er det nok? Poenget er at de er prisgitt krefter som er utenfor deres kontroll, den politiske utvikling i Østerrike og Tyskland. Lokal forankring en fordel Sylvi har en annen fordel: Hun er fra et driftig område av landet, hvor det å klare seg selv står høyt i kurs.
- For husk munnen og munnhulen er pasientens intimsone, la hun til. Etter behandlingen skal man fortelle og vise hva som er gjort, takke for innsatsen, spørre om pasienten føler seg vel og ønske velkommen tilbake hvis det skal settes opp ny time. Ikke minst er det viktig å oppfordre pasientene til å ta kontakt hvis det er noe de lurer på. God relasjon - som å sette penger i banken Mens Margrethe Mehus snakket om pasientens relasjon til hele tannhelseteamet og totalopplevelsen på klinikken, fokuserte Geir Haukeland først og fremst på det direkte forholdet mellom pasient og tannlege i behandlingssituasjonen. - Hvorfor er det så viktig å ha en god relasjon, spurte han innledningsvis, og sa at det er viktig for å etablere den tilliten pasienten bør ha til sin tannlege. Det gir trygghet, og trygghet er fundamentet når du som tannlege ønsker å formidle noe til pasienten. - Ja, det er som å sette penger i banken; det lønner seg. Men husk at enhver god relasjon må vedlikeholdes, og det tar tid.
Hva
- Bøker in Harald Hårfagres gate - Moss - StreetDir.info
- 7 fjell ipa
- Høye
- Hva betyr margrethe prince
- JEG FANT UT HVA MARERITTENE MINE BETYR... - YouTube
- Hva betyr margrethe 11
- Meca bilverksted stryn
- om å lage en god relasjon mellom pasienten og tannhelseteamet Det var sent på ettermiddagen den første dagen på landsmøtet. Likevel var salen fullsatt da tannlege Geir Haukeland og psykolog Margrethe Mehus inntok scenen for å snakke om relasjonen mellom pasienten og tannhelseteamet. De fleste av tilhørerne var kvinner - ikke uvanlig med et slikt tema på dagsordenen. Og da var det trolig overvekt av tannhelsesekretærer og tannpleiere. Ikke så dumt, for de spiller ofte en viktigere rolle enn tannlegen for pasientens opplevelser på klinikken. Geir Haukeland og Margrethe Mehus prøvde seg på en oppskrift på å skape en god relasjon mellom pasient og tannhelseteam. Tannlege Geir Haukeland er en bergenser med bakgrunn fra Pedodontiavdelingen ved fakultetet i Bergen, som nå er ansatt i deltidsstilling ved det regionale kompetansesenteret i Trondheim, der han i et par års tid har vært med i et såkalt TOO-team sammen med klinisk psykolog Margrethe Mehus og tannhelsesekretær Gullborg Vårhus. TOO-prosjektet dreier seg om å etablere et «tilrettelagt tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har hatt odontofobi», og planen er at det skal være slike team i alle fylker.
Ikke minst er det viktig å bruke riktig navn og sjekke fødselsdag og vite om vedkommende har spesielle interesser som bør nevnes. Og overfor alle pasientene vil bruk av humor lette stemningen. Det er kanskje ikke like lett for alle å være morsom, men ifølge bergenseren bosatt i Trondheim er det tilstrekkelig med «bare to-tre morsomme vendinger, så har du til alle pasientene dine». Men da er det vel viktig å ikke fortelle den samme vitsen til alle pasientene hver gang? Refleksjon Geir Haukeland avsluttet med å snakke om refleksjon etter endt arbeidsdag. Man bør tenke gjennom dagen som helhet og stille seg selv noen spørsmål. Hadde jeg gruet meg for noen pasienter denne dagen og hvorfor? Hvilke pasienter gleder jeg meg til å få i stolen og hvorfor? Gikk det bra i dag eller var det noe som gikk dårlig? Å reflektere er trolig det viktigste rådet han ga, og i en slik prosess bør vel hele teamet være med. Kanskje ikke hver dag, men på jevnlige stabsmøter. Dette foredraget var basert på enveiskommunikasjon, bortsett fra at det var mulig å stille spørsmål helt til slutt.
Margrethe er opphavlig en dansk variant av Margareta. Margareta har opphav i persisk og betyr perle. Det har kom til Norge med kristendommen fordi det var navn på en helgen. Den vanligste varianten av disse navnene i Norge har vært Marit. Sist oppdatert: 4. september 2019 Så populært er Margrethe: 2739 personer har dette navnet. Bruk av navnet Margrethe i Norge og andre land: Margrethe/Margrete er mye brukt i skriftlige kilder i Norge fra 1600-tallet og senere. Fram til 1800-tallet står det helst for norske former, særlig Marit, og blant annet også Magrit og Margit. Margrethe var særlig mye brukt på begynnelsen av 1900-tallet, men har stort sett falt i bruk siden. De siste 10 årene har mellom 7 og 24 barn i året fått navnet Margrethe i Norge. I 2018 var antallet 12. Margrethe er ikke å finne på topplister i land vi gjerne deler navnetrender med, som Sverige, Danmark, England og USA. Derfor fungerer Margrethe godt nå: Margrethe blir brukt fordi det har mye tradisjon i Norge. Det kan også hjelpe til at det begynner med Ma-, som mange populære navn på 2000-tallet begynner med.
Det handler om hvilket kjønn man faktisk er. Ikke alle er like heldige Det at jeg er kvinne handler mindre om mitt kjønnsorgan enn hvordan jeg er som menneske. Jeg er heldig som er født kvinne både biologisk og identitetsmessig, men alle er ikke like heldige. De som har behov for X i passet, er mennesker som hverken er mann eller kvinne. Telemark Unge Høyres leder har en argumentasjon som for meg nærmest fremstår som hentet fra steinalderen. Hvorfor vil man begrense andres frihet til å leve som seg selv? For hva betyr det egentlig at noen får muligheten til å få X i passet? Det kan faktisk redde liv. Og det går ikke utover hverken meg, Knudsen, eller noen andre mennesker. Jeg er veldig stolt av at FpU er fremoverlente i dette spørsmålet, men jeg trodde Unge Høyre var det samme. Snevert og navlebeskuende Knudsen fremlegger et snevert og navlebeskuende syn på noe som for de fleste av oss ikke har noen betydning, men som betyr hele verden for dem det gjelder. Å tillate X i passet er like rett, like ekte og, for noen, like viktig som at jorden er rund Han mener også at de som ønsker X i passet sitt, bare er hårsåre.